Last ned pdf

Document technical information

Format pdf
Size 124.8 kB
First found Mar 24, 2016

Document content analysis

Category Also themed
Language
Norwegian
Type
not defined
Concepts
no text concepts found

Places

Transcript

Når et ledd kan beveges utover det normale, sier en at det er overbevegelig eller
hypermobilt. Når flere ledd hos samme
person er overbevegelige, snakker en om
at personen har hypermobilitet. Årsaken
til overbevegelighet i ledd kan blant annet
være slakke leddbånd, noe som kan skyldes arv, være et resultat av trening, skade
eller del av et sykdomsbilde.
depresjon, kan i lav styrke bedre søvn og
minske smerter ved hypermobilitet.
Hvor vanlig hypermobilitet er, er usikkert.
Undersøkelser tyder på at fra 4 % til 40 %
av befolkningen er hypermobile. Så ulike
resultater kan skyldes forskjellige målesystemer og ulike krav til hvor mange overbevegelige ledd som må til for å komme inn
under definisjonen. Mange hypermobile
har ingen plager. Flere har faktisk fordel
av økt bevegelse i ledd, for eksempel ved
turn, dans og når man spiller et musikkinstrument.
I noen fagmiljøer mener man at BJHS faller inn under gruppen sjeldne og medfødte
”genetiske bindevevssykdommer.” Bindevev
en viktig bestanddel i leddbånd, men finnes også ellers i kroppen som for eksempel
i hud, blodårer, øyne og knokler. Noen er
født med en arvelig bindevevsfeil som kan
påvirke ulike organssystemer, blant annet
leddbånd. Avhengig av hvilke organsystemer som er påvirket, kan tilstanden falle
inn under en av følgende diagnosegrupper:
Når en person har betydelige og vedvarende plager av hypermobilitet, snakker faglitteraturen om ”hypermobilitetssyndrom”,
”familiær hypermobilitet” eller ”benign
joint hypermobility syndrom” forkortet
”BJHS”(godartet ledd hypermobilitetssyndrom). De vanligste plagene er smerter i
ledd, sener og muskler, overtråkk i ankler
og forstuing av ledd. Noen opplever at ledd
går ut av normal stilling, ” går ut av ledd”.
Mange i denne gruppen opplever overbevegeligheten som det vesentligste problemet,
men de har også oftere åreknuter, brokk,
strekkmerker i huden fra puberteten og
tendens til å få blåmerker. Noen studier
viser at mennesker med hypermobile ledd
får slitasjeforandringer i leddene (artrose)
i yngre alder enn normalt. Andre studier
viser nedsatt evne til å kjenne hvilken stilling leddene befinner seg i.

Hypermobilitet er ikke farlig, medfører
ikke leddskade, men kan være plagsomt.
Derfor er det viktig å g jøre seg kjent med
hvilke aktiviteter som gir økte plager. Når
leddbåndene er slakke, hjelper det med
god muskulatur. Fysisk aktivitet er derfor
viktig, men en bør starte forsiktig for å
unngå senebetennelse eller forstuinger. Ved
akutte forverringer kan fastlegen gi råd om
betennelsesdempende medisiner i korte
perioder. Fastlegen kan også gi råd dersom
man har daglige smerter som forstyrrer
søvnen. Medisiner som vanligvis gis mot
Mennesker med overbevegelige ledd kan
bli undersøkt av flere ulike spesialister
uten at hypermobiliteten blir påvist. Det er
ofte mistanke om inflammatorisk revmatologisk sykdom. Når dette avkreftes, får
mange, feilaktig, diagnosen fibromyalgi.
15
Marfans syndrom: En tilstand som
blant annet medfører at man blir lang av
vekst, overbevegelighet i ledd, endringer i
hjerte-og blodåresystemet, utposninger på
den harde hjernehinnen i korsryggen og
synsproblemer.
 Osteogenesis imperfecta: Medfødt benskjørhet. Tilstanden medfører blant annet
unormal bruddtendens, overbevegelighet i
ledd, tannbensavvik og redusert kroppshøyde.
 Ehlers-Danlos syndrom (EDS): Utg jør
en gruppe av tilstander som blant annet
medfører overbevegelighet i ledd, tynn,
overstrekkbar hud med tendens til brede
arr og endringer i blodårer.
Det finnes ingen enkel test eller prøve for å
stille disse diagnosene. Pasienten må derfor oppfylle en rekke diagnostiske kriterier
for å få diagnosen. I tillegg er det ofte overlappende symptomer mellom de ulike diagnosene. For eksempel er overbevegelige
ledd og overstrekkbar hud et hovedsymptom hos personer med EDS, men opptrer
også hos personer med Marfans syndrom.
For mer opplysninger se
www.trs.sunnaas.no.
Teksten er skrevet av dr. Svend Rand-Hendriksen
og dr. Marie Hoff ved TRS, nasjonalt kompetansenter for 7 sjeldne og medfødte diagnosegrupper.
Kompetansesenteret en del av Sunnaas sykehus
Helseforetak/Helse Øst.
Revmatikeren 5/04
Hypermobilitet
Fakta om overbevegelighet i ledd
”Slangemennesker”
Revmatolog Villy Johnsen
og andre hyperm
16
Hypermobilitet vil si at leddene kan
beveges mer enn normalt. Vi ser her
nærmere på årsaker, symptomer og
hva som kan gjøres med tilstanden,
som kan være både hemmende og
smertefull.
Tekst: Nils Petter Thuesen
Man blir imponert av å se en som
bøyer lillefingeren mer enn 90 grader
bakover eller presser tommelfingeren
inn så den trykker mot underarmen.
For ikke å si når samme person på
strake knær enkelt og greit plasserer
håndflatene i gulvet. En rekke mennesker med slike evner kan altså ha
fordeler av dem. Dette g jelder turnere, ballettdansere og pianister. Men
for folk flest er det mest problemer
ved overbøyelighet av ledd, en tilstand som kalles hypermobilitet.
Revmatikeren 5/04
Vi spør revmatolog og avdelingsoverlege Villy Johnsen ved Sørlandets
sykehus i Kristiansand om en rekke
sider ved denne tilstanden.
– Ved hypermobilitet er leddets kapsel og bånd for løst. Dermed kan leddene beveges mer enn normalt, for
eksempel bøyning av fingrene lenger
bakover enn vanlig. Hypermobilitet
kan enten være en lokal tilstand i ett
eller flere ledd, såkalt lokal hypermobilitet, eller en generell tilstand.
Hypermobile ledd karakteriseres av
løse leddbånd, noe som fører til at
leddene lettere kommer i ytterstillin-
ger og belastes mest der leddbrusken
er tynn.
– Hva er årsakene til hypermobilitet?
– Årsaken kan enten være en generell
tilstand, som Marfans syndrom eller
Ehlers Danlos syndrom som blant
annet konstateres ved hjelp av en
bevegelighetstest for ledd, som kalles
Beightons test, eller som ett av flere
symptomer ved annen sykdom.
– Hypermobilitet er en varig tilstand,
som ofte er arvelig. Den forekommer
mest hos kvinner. Det finnes ikke
tall for norsk forekomst. Tilstanden
er vanligere hos afrikanere og asiater
enn hos europeere. Mange har sett
den hos kinesiske sirkusartister som
nesten kan slå knute på seg selv.
– Gjør det vondt?
− Denne tilstanden kan gi smerter og
på lengre sikt slite på brusken. Om
lag halvparten av alle hypermobile får
plager. Mange er nødt til å ta spesielle
hensyn for ikke å få smerter, og derfor
er det viktig å få konstatert tilstanden
så tidlig som mulig. Mange har symptomer allerede i femtenårsalderen.
Medikamentell behandling
– Finnes det medikamenter for å
dempe smertene?
– Svake, ikke vanedannende, smertestillende medikamenter og betennelsesdempende medikamenter kan
være til hjelp. Tilstanden er ikke farlig, men gir lett forstuvinger særlig i
finger-, hånd- og fotledd, skulder ”av
ledd”, løfteskader og bekkenproblemer; det sistnevnte kan gi problemer
i forbindelse med graviditet. Andre
symptomer er nedsynking av fotbuene, såkalt plattfot, og slitasjegikt i
30–40-årsalderen.
Hvilken grad av hypermobilitet forekommer mest hos revmatikere?
– Hos revmatikere er det vanligste
problemet hypomobilitet, som betyr
nedsatt bevegelse. Det er dette og ikke
hypermobilitet som er det typiske
trekket ved ekte revmatiske tilstander
som for eksempel kronisk leddgikt,
psoriasisgikt og Bekhterevs sykdom.
– Det viktigste ved behandlingen er å
informere om tilstanden og forklare
pasienten om hvordan ledd- og muskelsmerter kan forebygges. Derfor
er det viktig at tilstanden oppdages
så tidlig som mulig. Har pasienten
allerede ledd- og muskelsmerter, er
det viktig å sette inn fysioterapeutisk
behandling. I tillegg til selve behandlingen gir fysioterapeuten instruksjon
i hensiktsmessig bevegelse og trening,
ergonomiske råd og veiledning med
valg av arbeid og idrett.
Pasientøvelser
– Hva kan pasienten gjøre selv?
– Trening er viktig for å holde musklene sterke. Styrken i fingrene kan
trenes med enkle klemmeøvelser, for
eksempel omkring en liten ball eller
skumfigurer. Det er viktig å bruke
redskaper med ergonomisk riktig
utformete grep. Håndleddene er vanskeligere å trene, men de kan beskyttes med støttebandasje for håndledd
når man skal male, støvsuge, arbeide
i hagen og drive med annet som
belaster håndleddene mye.
– Det finnes hjemmeøvelser til styrking av muskler som fysioterapeuten
kan instruere pasienten i, særlig hvis
pasienten har hypermobilitet i alvorlig
grad.
– Det er viktig å anvende riktige
arbeidsstillinger slik at man mest
mulig unngår belastninger i ytterstillinger av leddene. Det viktig å unngå
å ”henge i hoftene” når man står, løfte
riktig og velge yrker uten tunge løft
eller ensidig g jentatte bevegelser.
– Hvor kan den hypermobile pasient
henvende seg for å få hjelp?
– Det finnes mye ekspertise på dette
området på Sunnås sykehus, og det er
pasientforeninger for pasienter med
Marfans syndrom og Ehlers Danlos
syndrom, avslutter Villy Johnsen.
Elisabeth Bratås (54) er overingeniør i
halv stilling ved Statens vegvesen. Ho
har EDS, av den hypermobile varianten.
Ho har mange ledd som slarkar, utan å
gå heilt ut av ledd. Botemidlet er å trena
mykje. – God helse er et ”must” når du er
syk, meiner ho.
Tekst: Randi Alsnes
Elisabeth jobbar blant anna med vegdata
og elektronisk vegnett for Vestfold, eit
navigasjonssystem primært for utrykningsbilar. – Det er slitsomt å ha halv
jobb, du går glipp av så mye som skjer.
En jobb som min er ikke tilpassa 50%
stilling. Det tar like lang tid å skrive
timelister og lese rapporter, ofte kryper
den faktiske arbeidstida opp mot 70 %.
– Jeg fikk ikke diagnose før i 1997, men
har hatt det fra jeg var liten. De kalte
det ”voksesmerter”. Jeg ble nærmest vist
fram i selskaper. ”Vis hvor myk du er!”
Jeg har nok overtøyd meg ganske kraftig
gjennom åra. Hadde jeg visst da, at dette
er noe en absolutt ikke skal gjøre, hadde
jeg kanskje vært mindre lealaus i dag.
Jeg turnet også, tøyde grenser hele tida.
Det var verre med annen idrett. Jeg har
aldri hatt styrke i armene, og var alltid
sist på 60-meteren. Beina stokka seg – og
sååå kalvbeint … De andre holdt på å le
seg i hel. Spensten er lik null, hopping
ble det aldri noe greie på. Jeg var kjempetung i rumpa uten å være tykk. Men
årsaken skjønte ingen av oss da.
Ufør for å trene
– Det startet med at jeg var på Beitostølen
for å få tips for å opprettholde 100 %
jobb. Der sa de kort og godt: Du skal ikke
jobbe fullt, da blir du snart helt ufør. Det
var en tøff beskjed å få, det ble som en
sorgprosess. Sjefen min kunne ikke forstå at jeg var så dårlig – ”du som ler så
mye”. Hadde jeg ikke hatt humøret, vet jeg
ikke hvordan det hadde gått.
– Jeg trener på helsestudio, spinning,
syntes det var pyton – før jeg begynte. Det
er vanskelig å trene hjemme, da er det
så mye annet jeg ”bare” skal gjøre først.
Har bygd meg veldig opp på sykkel, svømming og litt vekter, bare
1–2 kg. Jeg må bruke håndleddsortoser slik at håndstillingen blir
riktig.
– Jeg rir en gang i uka. Med staver ramler jeg ikke lenger når jeg
er går på tur. Jeg må trene hele
sommeren, ellers blir det for tungt
å komme i gang igjen. Barna er
voksne, og jeg har en mann som
bakker meg opp 110 %, dermed har jeg
mulighet til å bruke så mye tid på ”vedlikeholdstrening”. Jeg blir jo aldri sprekere
eller sterkere. Litt umotiverende når det
aldri er framgang. Men vi er ei gruppe
som trener sammen, og vi drar hverandre
opp. Når du trener såpass mye som meg,
utløser kroppen endorfiner, og det blir
mindre smerter, og da blir den psykiske
helsa også bedre. Men det trengs sterk
vilje til å holde på.
Å leve som hypermobil
Jeg hadde mye smerter i barndommen.
Ungdomstida var relativt grei, men da jeg
ble gravid, som 21-åring, fikk jeg trøbbel
med bekken og rygg. Jeg fikk mer og mer
smerter og ikke minst, en mengde blåmerker. ”Kan du kle deg slik at folk ikke
ser stygt på meg”, sier mannen min. Det
verste er nesten alle som bare ser bort og
er forlegne når jeg kommer inn i badstua.
Det tok lang tid å få diagnose. Jeg tok
revmaprøver i 10 år, for de trodde det var
noe revmatisk. Men da tærne begynte å
krumme seg, sendte legen meg til utredning, med mistanke om et slags syndrom.
Samtidig leste jeg en artikkel om EDS i
et ukeblad, og da var jeg sikker: Dette var
meg! Etter det gikk det raskt, jeg kom til
dr. Heiberg på Rikshospitalet. Han har
greie på sykdommen.
– Jeg som hypermobil var som skapt til
å føde barn, det bare ”svusj”, og så var
ungen ute, selv om de kom med rumpa
først, begge gangene. Noen fordeler skal
man jo ha. Verre da jeg skulle fjerne
ei tann som vokste innover i kjeven.
Bedøvelsen virket ikke.
1717
– Mange med EDS får kramper i muskulaturen. Selv våkner jeg mange ganger om
natta, og får lite sammenhengende søvn.
Jeg har dessuten begynt å få artrose,
i tommelleddet og ei skulder. Et annet
problem er løs hud som lett blir rynket.
Og husarbeid, vaske og vri kluter, det går
ikke! Så det kommer en kommunal hjemmehjelp annenhver uke. Det var tungt å
be om det.
– Hypermobile bruker mye energi på å
holde ledda på plass. Du merker det ikke,
men du blir sliten. Om kvelden er jeg
helt ”lam i hue”, orker nesten ikke tenke.
Muskulaturen står i spenn. I over 20 år
har jeg gått til fysioterapi hver uke. Hadde
ikke fysioterapeuten vært så ok, hadde jeg
ikke holdt ut. Jeg er heldig som jobber i
det offentlige, med mulighet for trening
og behandling i arbeidstida, tilpasset
arbeidsplass og mulighet for hjemmekontor. Uten god forståelse både på jobben og
hjemme, kunne jeg ikke bruke så mye tid
på å holde kroppen ved like.
– Det er ingen i familien som har hatt det
før, så jeg tror det er en mutasjon. Men
når jeg ser på gamle bilder, har jeg likevel
en liten mistanke om at bestemor hadde
noe liknende. Ingen kjente til det før. Den
ene sønnen min har en del lette symptom,
men han greier seg fint. I fjor kom det
et barnebarn, og han blir fulgt skikkelig
opp, i tilfelle de skulle oppdage tendenser
hos ham. Legene vet jo mye mer i dag,
særlig de på TRS, og det er betryggende
å vite at problemet blir tatt alvorlig, seier
Elisabeth før ho hastar vidare til neste
post i eit tettpakka program.
Revmatikeren 5/04
mobile
– Det en fordel at jeg er nødt til å trene og holde meg
i form, smiler Elisabeth Bratås og spinner i vei. – Det
er viktig å ikke gå lei av aktivitet. Jeg ønsker å leve
mest mulig – skal prøve ut alt. Da jeg ble 50, fikk jeg
kajakk av mannen min. Du kan faktisk lære deg
teknikker som gjør at du ikke sliter deg ut.

Similar documents

×

Report this document